Mediumbesøk og positivitet

Ja, så har hun altså vært her. Kom i formiddag og ble et par timer. Målet med besøket var å sjekke om det fremdeles  hang igjen noe her i huset, etter å ha hatt besøk av henne en gang tidligere - i tillegg til ei ungjente før henne igjen.
Vi merket god forskjell etter sist gang G var her, men så begynte energien å forlate oss igjen, vi merket små ting og stadig forsvant ting. Så begynte både sambo og mini å våkne nøyaktig kl 05.55 flere netter over en periode og det var også mistenksomt. Når man først har hatt gjengangere i hus en gang så er det vanskelig å forklare ting som skjer i etterkant med naturlig forklaring.

Vi satt her en kveld og snakket om akkurat dette, i tillegg til hvordan livet var blitt etter at vi kjøpte dette huset og flyttet hit. Det har jo rett og slett vært en uendelig rekke av uheldige hendelser og dårlig helse. Vi er lei. Greit nok, uflaks og dårlig helse kan forklares, men ikke i den grad vi har opplevd. Det har liksom vært litt for mye!

G kom og kunne med en gang si at Karl, han som bygde dette huset i 1929 og som levde her med kona til han døde, ennå var her. Han hadde ikke klart å komme seg ordentlig "over" da hun var her sist, nettopp fordi han var så bekymret over en sprekk i en gammel mur under nybygget vi har støpt over den. Han trengte hjelp til å komme over og det ble altså gjort idag. I samme moment som hun healet sambo.
Han ville gjerne gå over, for han var nå trygg på at sprekken ikke var til fare og han fikk også gitt beskjed om at vi må være på vakt for "noe" i taket på rommet til mini. Noe vi bør sjekke, og utbedre. Det kom også positivitet om planene våre om å rive kneveggen på soverommet for å lage innebygde skap i kottet. Vi er absolutt godkjent som eiere av huset og alt vi har gjort her er "godkjent" :D

Så begynte vi å snakke om helse og sykdom. G fanget opp det med en gang hun kom i hus. Både hva jeg og sambo slet med, og også at her bodde en gutt med adhd.

Underveis kom det hjelpere til. En som kom var min mormors søster, vi kaller henne tante Ingeborg, men hun er ikke min tante, men mamma sin. En søt liten dame som jeg var og besøkte noen ganger mens hun levde, sammen med mormor og/eller mamma. Tante Ingeborg ville gi meg oppmuntring. Hun sa at vi var veldig like, kreative og likte å lage/dyrke/produsere ting (hun var sydame mens hun levde). Jeg elsker jo å bruke kreativiteten min på interiør og hus. Jeg fikk vite at den veien jeg går nå er den rette, jeg skal fortsette i denne retningen. Etter mange år med motgang på den fronten hadde jeg nå alle forutetninger for å kunne realisere drømmen (les; å ha møtt en mann som hjelper meg med å sette ideene ut i livet, ikke en mann som stopper dem pga enten motvilje eller inkompenens). Sambo og jeg har tøffe tak pga sykdom, men at vi møtte hverandre var meningen, en plan, og vi har en solid grunn i forholdet vårt. Vi vil komme oss gjennom alt og bli sterke. Det var veldig godt å høre, selvom jeg har visst akkurat det hele tiden. Vi ville også få anerkjennelse for drømmen vår, ment som at resultatet av drømmen min (huset da) ville bli vist frem for andre. Hva som menes med det er jeg jammen ikke sikker på, men det gir meg iallefall lyst til å fortsette! Jeg fikk også et godt råd, det var at jeg skulle fortsette livet mitt slik jeg hadde begynt nå, og ikke bry meg om hva andre mente eller tenkte om det. Noe liknende fikk jeg høre av mormor for et par år siden da jeg ble healet av G, mormor kom da til og sa "Det som er godt nok for deg, er godt nok for andre..."  Under healingen av meg fikk G opp mye fra sambo, og hun fortalte meg hva hun fikk opp. Tunge ting, triste ting, og jeg har iallefall idag følt at jeg ser på hele hverdagen vi har med litt andre øyne. Fått litt mer håp, litt mer energi og litt mer kampvilje tror jeg. Det føles sånn. Det er bra, for jeg trenger det, og det gagner sambo også om jeg klarer å bevare smilet gjennom nedturene. Da blir de kanskje ikke så dype og langvarige?

Sambo ble også healet, men hva som ble sagt under den seansen skal ikke jeg fortelle her på denne bloggen. Det er privat mellom sambo, G og hans mormor som faktisk var her. Tror det gjorde inntrykk på sambo og han har også fått litt å tenke på. Healingen gjorde sitt, hode og kropp har vært merkbart rolig på ham etterpå idag. Også han fikk endel råd om hvordan han skulle takle ting og anerkjennelse.

Vi vet også nå at vi ikke er alene. Vi har noen som støtter oss og prøver å guide oss gjennom motgangene i hverdagen. Det er godt. Jeg vet at mormor er her, og sambo sin også... Og når jeg får råd av andre avdøde, så vet jeg de også har et øye på oss. Trygt!


Men, nå skal det legges unger her. Setter som sagt STOR pris på kommentarer ;) hint, hint.

En strålende dag!

Idag har jeg faktisk IKKE hatt behov for å sove mer etter at ungene dro på skolen/barnehagen. Kryss i taket, dette er ikke vanlig kost! Føler meg veldig positiv idag og full av krutt.

For en liten tid tilbake sendte jeg mail til ei med blogg, ei som er gift med en mann som er bipolar. Jeg oppfordret til å gå sammen om å få til noe for oss pårørende, noe hun allerede var litt igang med via bloggen sin.
Idag har jeg da opprettet en gruppe på Facebook, en hemmelig, lukket gruppe for å skape anonymitet til de som vil det, trygge medlemmer til å kunne snakke om det å være pårørende til bipolar. Vi pårørende har ikke noe forum eller chatroom noe sted å møtes, utveksle erfaringer, gi tips/råd, støtte, oppmuntring - noe som er alfa omega for å klare å takle alt som kommer i bølger. Selv har jeg hatt utrolig støtte på et bipolarforum, men det var sørgelig få pårørende der, selvom de andre brukerne der har vært helt fantastiske mot meg. Og jeg vil ikke slutte å være der selvom vi får egen gruppe nå.

Jeg har lest endel på andre nettsteder idag og leser mye om de som er bipolar 1 (sambo er bipolar2). 1'ern er verst, om man kan si det slik. Mye mer og kraftigere manier hvor "alt" kan skje. Har smilt i skjegget mang en gang over ting de faktisk har gjort, og de har smilt selv også :) I gode faser er det godt å kunne se på det med litt humor.
Jeg smiler nok også ekstra idag for jeg har nå lært at selvom vi har tøffe tak så er det blåbær i forhold til hva svært mange andre sliter med. Det gir meg en ekstra styrke, håp og positivitet jeg har lengtet etter! Idag skinner sola også :D  Kan ikke bli så mye bedre da!

Kjenner inni meg at tross alle frustrasjoner og irritasjoner/sinne som har vært her i huset så er jeg så vannvittig glad i kjæresten min, og ufattelig glad for at jeg møtte ham. Han gjør så godt han kan selvom det stormer både utenfor og inni ham til tider. Jeg kjenner også en stolthet over at han faktisk klarer å holde seg oppegående, han snekrer kjøkken og fikser bil - fy søren som jeg elsker den mannen! Og så er'n så søt her han vagger rundt i svær bobledress og lua trukket ned over øra, mohahhaa.

Idag har jeg så bra dag at endelig har julegardinene i stua kommet ned og de nye skal henges opp, går siste runde i vaskemaskinen nå. Jeg har til og med skiftet pære i lampetten i 2 etg...! (ja, faktisk, å skifte pære har vært et stort prosjekt for meg siste tiden - det forteller litt om hvor tungt det er til tider). Kjøkkenet begynner ta form, mangler litt histen og pisten, men jeg har tro på at det med stor sannsynlighet er ferdig til helga, om alt går på skinner :)

Nå vet jeg ikke hvor mange som når denne bloggen, men er det noen pårørende til bipolare som leser, eller noen som vet om noen, så er de hjertelig velkommen til å bli med i gruppa på facebook. Bare legg igjen en kommentar her så tar vi det videre derfra.

Tjolahopp, en sprudlende hilsen fra meg! :)

Kreativ i sofaen

Idag var det mye på agendaen. Jeg og gutta skulle lempe ved, men når gradestokken viser -14 er det altfor kaldt. Min avgjørelse. Jada, kanskje jeg er pingle, men ærlig talt altså. Veden ligger godt og trygt ute, ikke pent, men praktisk :p  Mye enklere å hente inn mer når det er 1 meter å gå istedenfor 20 ;)
Ettersom vedplanen utgikk begynte jeg å tenke at jeg kanskje skulle tatt storrydning i klær og vasket soverom. Var full av pågangsmot, inntil jeg oppdaget at vi var tomme for plastposer. Og det er nødvendig for å rydde det rommet nå. Utrolig hvor mye lagring av tjafs som egentlig bare kan kastes, det har blitt siste tiden. Det er det eneste rommet hvor ingen er (annet enn meg og Svein) så det er blitt "stebarnet" og dit all dritt finner veien.
Ergo, tom for plastposer betyr at det må kjøpes inn og dermed dro jeg etter mye om og men (og etter at bilen var oppvarmet...) på Rema og handlet. Kjøpte 10 ekstra bæreposer.

Nå er jeg hjemme igjen, lysta til å rydde og ordne er borte, det får bli en annen gang. Stue og kjøkken er bomba, orker ikke gå på andre bomberom nå.

Men jeg skrev at jeg var kreativ i sofaen, hittil har det ikke blitt nevnt noe om kreativitet, hehe. Jeg tenker, planlegger og ser for meg det nye kjøkkenet i hodet. Og har funnet ut at jeg vil lage meg ny sånn opphenggreie til stekepannene mine og flytte den til foran vindu isteden. Nærmere komfyren, mer praktisk. Og isteden for kun en trebit tenker jeg å lage en rektangulær en isteden. For da får jeg opp de kjelene jeg bruker til vanlig også og VIPS - enda mer skapplass. Denne skal oppgraderes :

Nå ender jeg vel opp med tomme skap, hahaha. Men, tror faktisk det kan bli morsomt så da er det en plan :) .

Ellers har jeg to gutter her som enda ikke har kommet ut av pysjen og klokka er faktisk 15 i skrivende stund. Det ser ikke ut til at de kommer ut av pysjen idag heller ;) En skikkelig latmannsdag for oss som ikke får gjort annet enn å se på handymannen styre med kjøkken. Prøvde tilby min hjelp istad, da fikk jeg et forkvaklet "nei takk" i svar. Så da så.

Jeg får strikke, planlegge mer, kanskje lage denne gryteoppheng-greia så den er ferdig...? Og så spiser vi godteri, fyrer i ovnen og ser på nickelodeon, mohaha. Og senere idag blir det kinamat på oss, deilig at jeg slipper å tenke på mat oppi kaoset egentlig, umulig og da, har jo ikke vann eller komfyr.
F er stolt over at han skal spise kinamat for første gang idag, og han har bedt om spisepinner. Hva han har valgt å spise av de kinesiske delikatessene?  Chicken nuggets og ris - hahaha.

God lørdag dere :)

Glad, men litt bekymret også..

Ikke for at det er noe nytt, gleden sitter ikke stabilt og dypt hos meg. Er liksom alltid litt bekymret for ett eller annet  sånn i bakgrunnen. Men er jo glad fordi jeg nå vet at aap-søknaden min er innvilget, puh. Trenger ikke være redd for å bli kastet til ulvene riktig ennå...
Det er godt å kunne lene seg tilbake og kjenne at nå kan jeg bruke tida på å samle meg sammen og komme meg ut i jobb igjen. Ikke fordi det frister NÅ, nå blir jeg kvalm og svimmel ved tanken, men målet er jo jobb. Mest sannsynlig ikke 100%, men redusert i en eller annen grad. Håper jeg bare snart får time hos den psyken i Fredrikstad nå da! Men vet jo hvordan det psykiske helsevesenet i Norge funker, har jo et par års erfaring allerede, og det funker IKKE. Men, det er det tilbudet jeg har og det får jeg ta.

Ellers har  vi planer - igjen - her i huset, da. Det begynte med at jeg ønsket å  bytte ut vasken på kjøkkenet, til en engelsktype, gammeldags hvit porselensvask. Benkeplatebytte var allerede planlagt. Så begynte vi å fable om å kjøpe ny komfyr, integrert igjen, men denne gangen så vi kunne flytte stekeovnen opp i høyden. Fornuften tok tak og vi avventer det kjøpet. Isteden begynte den godeste S og sende ut fantastiske tanker om å vinkle komfyren vi allerede har, inn i hjørnet, snu litt på seksjoner og lage nye fronter - i akkurat sånn gammel plankestil som jeg elsker. Så der er vi nå. Han skal bruke uka på å tenke, planlegge og finne ut, slik at det blir minst mulig smertefullt å fjerne vask og komfyr i 1-2 døgn.

Har endelig fått kjøpt skjerm som passer til mormors gamle marmorlampe - ble veldig fin  og ikke minst enda finere å få den i vindu - affeksjonsverdi :))

God kveld :)

Hverdag

Da er julen over og hverdagen kommet igjen. Med den bekymringer og styr, men samtidig godt å få huset for seg selv noen timer daglig igjen.

Julen var fin. Hadde en koselig, men ganske kaotisk julaften her med mamma, pappa, søster og hennes familie. I et så lite hus som vi har så blir det fort kaos når gaver skal pakkes opp av 5 unger... Jeg gjorde ikke annet enn å rydde unna papir og papp og prøvde passe på hva ungene fikk av hvem. Svein hjalp Marcus å pakke opp. Den beste gava Marcus fikk (iallefall julaften-favoritten) var en dukkevogn med en BabyBorn guttedukke. Kusina Mathea fikk også vogn og de to trillet rundt og rundt i huset, byttet på, kranglet om og var ganske så opptatte med disse bebisene sine ;) hihi.
De to store fikk større og dyrere gaver, dermed færre gaver. Men de var også superfornøyde; Fredrik med flatskjerm tv og Ole-martin med teleskop til å se planeter med blant annet. Mye penger ble det på de så nå er kontoene fylt opp :)

Nå er hverdagen her igjen og jeg venter på svar på aap-søknaden. De ligger på etterskudd på nav og saksbehandleren min sa han skulle se på min søknad nå på nyåret. Tør ikke ringe og høre/purre, er så redd for at jeg skal få avslag. Hva da... Er jo dønn avhengig av to inntekter... Jeg må jo ringe, men venter iallefall til i morgen, kanksje jeg er tøffere da.

Svein skal begynne å jobbe litt igjen nå. Men får ikke lov til å overdrive før han er inne i et behandlingsopplegg på Ullevål og startet skikkelig medisinering. Dog fungerer vi ganske godt her for tida. Jula har vært litt opp og ned, men sett i det store bildet så er det bra. Skal bli godt å komme i mål begge to, hans mål er nærmere enn mitt, men bare en av oss er på stell så blir det bra.

Jeg er nok fremdeles ganske deprimert, men jeg sitter ikke og griner av den grunn. Deprimert for meg (og generelt for alle) slår ut som totalt tiltaksløs, motivasjonen er borte, orket er vekk, konstant dårlig samvittighet for det jeg skulle gjort. Sånn har det vært i flere år nå, i varierende grad, jammen på tide å gjøre noe med det. Bruker stort sett dagen til å sove, forberede middag (som har gått sport her hos meg i å være så sunn og økonomisk som mulig - ergo laget fra bunn) og forberede meg på å være en god mamma når barna kommer hjem. Og jeg tror jeg klarer det ganske bra :)

Dette ble et veldig personlig innlegg, men det er veldig godt å tømme ut innimellom. Og etter at jeg tok full opprydding på face igår synes jeg heller ikke det er skummelt å legge dette ut. I 2012 er vel folk såpass åpne i tankegangen at litt psykisk grums ikke er skummelt lenger. Vi er ikke gale, vi er bare litt slitne og deppa :) hehe.
Nei, nå skal jeg gå og starte på fiskekakene jeg har planlagt idag, angrer på at jeg ikke valgte noe med kjøttdeig idag, men fisken er tint og mat må vi ha :)

Hadde vært veldig koselig om dere la igjen en liten kommentar her, jeg ser jo at flere er inne og leser bloggen min, lurer på hvem!

Klem, klem :)