Idag har jeg faktisk IKKE hatt behov for å sove mer etter at ungene dro på skolen/barnehagen. Kryss i taket, dette er ikke vanlig kost! Føler meg veldig positiv idag og full av krutt.
For en liten tid tilbake sendte jeg mail til ei med blogg, ei som er gift med en mann som er bipolar. Jeg oppfordret til å gå sammen om å få til noe for oss pårørende, noe hun allerede var litt igang med via bloggen sin.
Idag har jeg da opprettet en gruppe på Facebook, en hemmelig, lukket gruppe for å skape anonymitet til de som vil det, trygge medlemmer til å kunne snakke om det å være pårørende til bipolar. Vi pårørende har ikke noe forum eller chatroom noe sted å møtes, utveksle erfaringer, gi tips/råd, støtte, oppmuntring - noe som er alfa omega for å klare å takle alt som kommer i bølger. Selv har jeg hatt utrolig støtte på et bipolarforum, men det var sørgelig få pårørende der, selvom de andre brukerne der har vært helt fantastiske mot meg. Og jeg vil ikke slutte å være der selvom vi får egen gruppe nå.
Jeg har lest endel på andre nettsteder idag og leser mye om de som er bipolar 1 (sambo er bipolar2). 1'ern er verst, om man kan si det slik. Mye mer og kraftigere manier hvor "alt" kan skje. Har smilt i skjegget mang en gang over ting de faktisk har gjort, og de har smilt selv også :) I gode faser er det godt å kunne se på det med litt humor.
Jeg smiler nok også ekstra idag for jeg har nå lært at selvom vi har tøffe tak så er det blåbær i forhold til hva svært mange andre sliter med. Det gir meg en ekstra styrke, håp og positivitet jeg har lengtet etter! Idag skinner sola også :D Kan ikke bli så mye bedre da!
Kjenner inni meg at tross alle frustrasjoner og irritasjoner/sinne som har vært her i huset så er jeg så vannvittig glad i kjæresten min, og ufattelig glad for at jeg møtte ham. Han gjør så godt han kan selvom det stormer både utenfor og inni ham til tider. Jeg kjenner også en stolthet over at han faktisk klarer å holde seg oppegående, han snekrer kjøkken og fikser bil - fy søren som jeg elsker den mannen! Og så er'n så søt her han vagger rundt i svær bobledress og lua trukket ned over øra, mohahhaa.
Idag har jeg så bra dag at endelig har julegardinene i stua kommet ned og de nye skal henges opp, går siste runde i vaskemaskinen nå. Jeg har til og med skiftet pære i lampetten i 2 etg...! (ja, faktisk, å skifte pære har vært et stort prosjekt for meg siste tiden - det forteller litt om hvor tungt det er til tider). Kjøkkenet begynner ta form, mangler litt histen og pisten, men jeg har tro på at det med stor sannsynlighet er ferdig til helga, om alt går på skinner :)
Nå vet jeg ikke hvor mange som når denne bloggen, men er det noen pårørende til bipolare som leser, eller noen som vet om noen, så er de hjertelig velkommen til å bli med i gruppa på facebook. Bare legg igjen en kommentar her så tar vi det videre derfra.
Tjolahopp, en sprudlende hilsen fra meg! :)
No comments:
Post a Comment